OuS, hjertekirurgi, systemsvikt, død og ansvar

En pasient lå i narkose på Ullevål for å bli hjerteoperert, men vekkes opp. Sendes til Rikshospitalet. Mens vedkommende ligger i køen for operasjon, dør han. Historien tyter fram i VG av 16. november via en email fra eksdirektør M. Lie ved hjerteklinikken på Ullevål til dagens sjef Otto Smiseth datert 13. november 2012. Hvordan kan det skje?

Drama og konflikt oser av hendelsen. Sterke følelser ble vekket fordi en pasient dør mellom hendene på Norges beste medisinske fagmiljø. Både M. Lie og Otto Smiseth er skjønt enige om at både Ullevål og Rikshospitalet har den nødvendige faglige bevissthet, kunnskap og kompetanse.

M. Lie påpeker at pasienten dør  på grunn av dårlig planlagt sykehusfusjon. Det synes riktig, men hvorfor er sykehusfusjonen dårlig planlagt? De som satte i gang prosessen var seg ikke bevisst hvilke krefter, tanker og følelser de utløste i de to organisasjonene (Ullevål og Rikshospitalet). De forsto ikke hva summen av tiltak de satte i gang kunne utløse av tanker og følelser, holdninger og adferdsmønstre som tilsammen ble destruktive i forhold til sykehusenes samfunnsoppdrag. Fusjonen var et tiltak iverksatt av de få for de mange uten forståelse for kreftene og dynamikken i og blant menneskene som ble berørt.

Hvordan kan jeg si det? En kompetent hjertekirurg, som står og vasker hendene før det skulle opereres, blir i det kritiske øyeblikket stilt overfor valget mellom å følge sin faglige bevissthet og gjennomføre operasjonen som planlagt, uten faglig støtte fra sin leder eller følge sin leders forventninger om at i henhold til roller og ansvar (organiseringen) skulle en slik jobb ”nå” gjøres et annet sted i Oslo by (Rikshospitalet). Den opererende legen lar seg styre av ”omorganiseringens behov”, og ikke pasientens behov.

Hjertekirurgens adferd visste at der og da var organisasjonsprinsippene viktigere å følge enn egen faglig bevissthet om hva som var riktig for pasienten. Det fremkom at han gav uttrykk for at han ikke vil ha noen konflikt. Han var trøtt av alle spenningene i organisasjonen. Et menneske ble ofret på organisasjonsprinsippenes alter.

Slik avslører de kreftene og holdningene, tankene og følelsene seg som fusjonsprosessen har skapt. Organisatorisk bevissthet om hva beslutninger og handlinger gjør med mennesker er en avgjørende forutsetning for at faglig bevissthet, kunnskap og erfaring skal blomstre og komme til anvendelse. Organisatorisk ubevissthet bidrar til det motsatte. Dette synes å være den triste realiteten. Pasienter, leger, administratorer og politikere, kort sagt alle berørte, blir ofre for noe de ikke er seg bevisst. I sin ubevissthet legges skylden på det upersonlige og ansvarsløse ”systemet”, mens virkeligheten er at initiativtakerne til fusjonsprosessen var seg ubevisst hva beslutninger og adferd utløste av krefter og holdninger, tanker og følelser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *